isabell i USA

Da var det tid for det siste innlegget her på bloggen. Året mitt som utvekslingsstudent er over, og jeg føler jeg ikke kan bidra med så mye interessant nå som jeg er hjemme igjen. Det betyr utrolig mye for meg at dere har brukt tid på å lese og kommentere innleggene jeg har skrevet. Her på bloggen har jeg bare gitt dere et lite innblikk i hva som foregikk under mitt år i USA. Det er vanskelig å skulle fortelle folk hva og hvor mye jeg har vært med på, og hva jeg likte og ikke likte av året i USA. Du må nesten være utvekslingsstudent selv for å forstå. Jeg har uten tvil vært med på en fantastisk reise hvor jeg fikk opplevd mye nytt og fikk møtt mange nye mennesker. Året mitt i USA er noe jeg alltid kommer til å huske, og jeg kan ikke beskrive hvor glad jeg er for at jeg reiste. Det å skulle forberede andre ungdommer på hva de har i vente når de reiser på utveksling er vanskelig med tanke på at alle opplever kulturen forskjellig. Det er viktig å tenke på at livet ditt i utlandet kommer til å være forskjellig fra hva jeg har opplevd og fra hva andre har opplevd. Ha en positiv innstilling til året og vær åpen for nye ting.

Selv om året mitt og min tid her på bloggen er over, betyr ikke det at det er slutt på interessen min for litt USA (og andre land) gossip. Hvis du har en blogg du gjerne vil dele med meg så er du velkommen til å legge igjen bloggadressen som kommentar her på bloggen, slik at jeg kan lese om deres opplevelser og syn på hvordan det er å være utvekslingsstudent. Jeg vil også at dere skal vite at mailen min er: isabell-pi@hotmail.com , så hvis du noen gang lurer på noe eller har noen bekymringer så er det bare til å sende en mail.

Jeg ønsker dere alle sammen lykke til videre og jeg håper at dere får en kjempefin opplevelse!

Takk! :)

Noen av tipsene jeg kommer til å gi er nok rettet mer mot de som reiser til USA, av den grunn at jeg reiste til USA selv, men mye/det meste av hva jeg har å si vil nok passe for alle, uansett hvilke land du reiser til. Tipsene jeg gir er basert på mine erfaringer og hva andre utvekslingsstudenter jeg kjenner hadde å si.

Før avreise:

1. Selv om de fleste som leser denne bloggen sikkert reiser skoleåret 2011-2012, vil jeg si noe til dem som ikke reiser enda og dermed ikke har valgt organisasjon. Du vil alltid hører positive og negative sider ved alle utvekslingsorganisasjoner, noe som gjør det vanskelig å velge hvem du vil reise med. Når jeg valgte EF var det magefølelsen og den to uker lange campen som hadde mye å si for mitt valg, og jeg angrer ikke. Når du står ovenfor valget av organisasjon så råder jeg deg til å lese hva alle organisasjonene tilbyr for å se hva som passer deg best også velger du organisasjonen du føler deg mest komfortabel med!

2. Hvis du er en av dem som får vertsfamilie tidlig, ta kontakt med dem! Du lærer ikke vertsfamilien og kjenne gjennom den informasjonen du mottar fra organisasjonen, så ta kontakt med dem, still dem spørsmål og la dem få vite hvor mye det betyr for deg at du får bo hos dem i løpet av året. Det samme gjelder hvis du får velkomstfamilie. Velkomstfamilien er gjerne med på å finne vertsfamilien til deg, så la dem bli kjent med deg slik at de kan beskrive deg til en framtidig vertsfamilie. Hvis du ikke er komfortabel med å ringe/skype, send en email.

3. Å kjøpe en gave til vertsfamilien og/eller velkomstfamilien blir satt stort pris på. Hvis vertsfamilien du skal bo med har hatt norske utvekslingsstudenter før, har de nok fått den klassiske ostehøvelen. Tips til hva du kan gi i stedet er en bok om Norge eller byen du kommer fra (jeg ga dem en bok om Bergen med masse bilder), en liten elg eller troll, eller hva med norsk melkesjokolade? Hvis du ikke har lyst til å bruke penger på gaven så kan du skrive dem et brev. Husk; Det er tanken som teller, og amerikanere setter pris på at du har tenkt på dem!

4. Pakking er et stort problem for de fleste, både jenter og gutter. Selv om du har muligheten til å ta med deg to kofferter, vil jeg råde deg til å bare ta med en! Selv om du ikke pleier å shoppe mye, er USA så utrolig billigt at du vil overraske deg selv med hvor mye du faktisk har kjøpt når året er over.

5. Og hva bør du egentlig pakke? Ta med deg sommerklær, noen bukser, kjoler og litt smykker/armbånd/øredobber, alt etter hva du vanligvis bruker. Har du klær du aldri har brukt før, så vil du nok sikkert ikke bruke dem i USA heller. Pakk med de klærne du faktisk bruker, ikke hva du tror du kommer til å bruke. Vinterklær kan kjøpes i USA, men hvis du skal til et sted hvor du vet at du kommer til å stå mye på ski, så bør nok ta med deg litt utstyr. Jakker og bukser kan kjøpes i USA, men ullundertøy er vanskelig å få tak i (i hvert fall hvis du havner på et lite sted). Hør med vertsfamilien hvordan mulighetene for å kjøpe inn det du trenger er rundt hvor du skal bo!

 I løpet av utvekslingsåret:

1. Selv om du gjerne er utrolig trøtt når du lander der du skal tilbringe utvekslingsåret ditt, ikke gå å legg deg hvis det fortsatt er dag. Ta gjerne en liten power nap på 15-20 minutter hvis du rett og slett ikke klarer å holde øynene åpen lengre, men tilbring tid med vertsfamilien.

2. Føler du at engelsken ikke er god nok? Ikke tenk på det! De kommer til å være imponert over hvor mye du kan og forstår. Og hvis du glemmer/ikke kommer på ord, begynn å beskriv hva du vil frem til, det hjelper. Du må snakke for at engelsken skal bli bedre og for at du skal bli kjent med vertsfamilien og alle andre.

3. Ikke bekymre deg for første skoledag. Du er fra et annet land, så alle har lyst til å bli kjent med deg. Bare snakk og ikke tenkt på engelsken, de synes det er imponerende at du snakker mer enn ett språk! Lunch kommer heller ikke til å være et problem. Hvis du ikke ser noen av de du ble kjent med i løpet av de første timene, bare sett deg ned med noen og start en samtale.

4. Skaff så mange mobilnumre som mulig og send meldinger (amerikanere elsker å sende sms). En av de jeg ble best kjent med i løpet av året ble jeg kjent med fordi jeg sendte henne en meldig når hun var syk. Hun hadde vært vekke fra skolen et par dager, så jeg sendte henne en sms, og vi har vært gode venner siden den gang!

5. Å begynne på en sport eller delta i en av skolens klubber er en god måte å bli kjent med folk. Men hvis du absolutt ikke har lyst til å være med på en sport eller være med i en klubb, så kan du vite at de jeg virkelig ble godt kjent med og var sammen med etter skolen og i helgene, er de jeg ble kjent med i skoletimene og i lunchen. De som deltar i sport er som regel med på flere sporter gjennom hele året, og har gjerne ikke tid til å være med folk i løpet av hverdagen.

6. Har du lyst til å dra på shopping, football game, ut å spise etc. Send en melding spør om noen har lyst til å være med deg. Amerikanere er generelt litt late når det kommer til å finne på noen, så de venter heller på at noen skal sende dem en melding.

7. Har du muligheten til å reise på discovery tour, reis! Det koster mye penger, men det er litt av en opplevelse og du kommer ikke til å angre.

8. Vis vertsfamilien og vennene dine at du setter pris på dem. Gi dem gjerne en liten gave og et kort (trenger ikke å være dyrt) hvis de kjører deg rundt nesten hver dag eller de bare trenger en liten oppmuntring. Det blir satt stor pris på!

Og tilslutt: Vær deg selv, ha det gøy, og prøv å ikke bli involvert i for mye baksnakking!

Jeg vet ikke hvor mange som fortsatt er innom bloggen siden jeg er hjemme i Norge igjen.. Til dere som fortsatt er innom, så setter jeg stor pris på det. Jeg føler det blir utrolig vanskelig å blogge om utveksling når året mitt i USA faktisk er over. Men siden en god del ting skjer etter et utvekslingsår, skal jeg se om jeg ikke får skrevet litt i tiden fremover, både om hverdagen etter et år vekke fra alt og alle og om tips jeg gjerne har til dere som reiser til utlandet om ikke alt for lenge.

Jeg har fortsatt store problemer med jet lag, noe jeg aldri hadde trodd kom til å vare så lenge som det har! Av en eller annen grunn klarer jeg ikke å komme inn i norsk døgnrytme igjen, og det er helt forferdelig. Halv ti i morges måtte jeg tvinge meg selv ut av sengen slik at jeg fikk tatt en tur opp til Langhaugen for å få utvekslingsåret godkjent. Så da blir det langhaugen VG3 på meg etter sommeren. For at jeg skulle få året godkjent tok jeg med meg diploma jeg fikk av skolen i USA, diplom jeg fikk av EF og en liste over fagene jeg hadde med karakterer.

Er det noe spesielt du/dere vil vite om utveksling? Legg igjen en kommentar eller send en mail så skal jeg få svart på det :)

Det føles helt utrolig å være hjemme i Bergen, i hvert fall etter en ekstra lang reise. Jeg skulle egentlig være på flyet fra Newark til Oslo klokken åtte tirsdag kveld, men jeg kom meg aldri til Newark...

Min problematiske reise startet allerede i State College. Når jeg skulle sjekke inn bagasjen var koffert én 45 pounds og koffert to 57 pounds, og damen som jobbet i skranken ville ikke godta den ene kofferten min fordet den veide mer enn 50 pounds! Jeg måtte derfor ta begge koffertene mine over til et tomt område hvor jeg måtte ta 7 pounds ut av den ene kofferten og plassere det i håndbagasjen og i den andre koffert som allerede holdt på å eksplodere. Begrunnelsen jeg fikk var at flyet var fullt.. Jeg kom meg i hvert fall til Washington D.C og hadde to timer på meg til å spise, gå på do og bare slappe av før jeg skulle gå ombord på flyet. Men når alle sammen gjorde seg klar til bording kommer beskjeden om at flyet til Newark er delayed med 3 timer. Jeg går å setter meg, ser på billettene mine og oppdager at flyet mitt til Newark reiser fra D.C 15 minutter før flyet mitt tar av fra Newark til Oslo. Shit! Jeg går så bort til de som jobber på flyplassen for å finne ut hva jeg gjør nå, og hører at flere får beskjed om å enten sove på flyplassen i D.C eller ta flyet til Newark og sove der.. Siden jeg heller ville hjem i stedenfor å sove på en flyplass gikk jeg for å se på oversikten over hvilke fly som gikk, og der møtte jeg en jente fra Bergen. Sammen gikk vi bort til de som jobber på flyplassen og fikk plass på flyet som skulle til Paris slik at vi kunne fly til Oslo fra Paris.

Etter å ha vært på flyplassen i D.C i over seks timer fikk vi endelig gå ombord i flyet til Paris. Selvfølgelig fikk jo jeg en mor med en liten unge på fanget rett ved siden av meg, noe som etterhvert førte til at ungen sølte varm melk over hele meg... Men når vi kom opp i luften fikk hun et nytt sete helt bak i flyet, og jeg trodde jeg endelig hadde god plass, men når jeg skulle ta noe ut av vesken min så bestemmer fyren som sitter foran meg at han skal ta ned setet. Greien er at han ikke tok setet ned på en vanlig måte, men gjorde det fort og hardt slik at jeg fikk setet rett i ansiktet (smerte). Og deretter bestemmer en dame som sitter på raden bak meg at hun skal flytte seg til raden jeg satt på slik at jeg ikke hadde plass til beina. Knærne mine var limt fast i setet foran meg så når vi gikk av flyet så hadde jeg røde merker på begge knærne. Og nevnte jeg at jeg satt i midten?

Resten av reiser gikk greit helt til jeg kom til Gardemoen. Der måtte jeg betale 600 kr for en ny flybillett til Bergen, og de glemte å skrive ned at jeg hadde to kofferter så når jeg skulle levere fra meg koffertene ville de ha penger for koffert nummer to. Og etter det ville de ha betalt for overvekt i begge kofferten (begge veide 22,8 kg), men jeg klagde litt så jeg slapp å betale overvekten.

Selv om jeg landet på Flesland åtte timer etter jeg egentlig skulle lande, kom jeg meg i hvert fall hjem :)

Tenkte bare at jeg skulle gi en liten lyd fra meg. Jeg har hatt det ganske travelt med å si ha det til alle sammen og pakke koffertene. Ingen lett oppgave! Jeg kan ikke tro at utvekslingsåret mitt er over allerede... Jeg kommer til å oppdatere bloggen når jeg er tilbake i Norge, for akkurat nå må jeg få gjort alt sammen klart til i morgen tidlig.



Det er litt trist å si at jeg hadde min siste cookout etterfulgt av camping i går... Jeg kommer til å savne slike dager hvor vi får en spontan idé om å sette opp telt og kjøpe inn masse god mat og drikke. Det blir ikke mye søvn de dagene, så akkurat nå sitter jeg her med øyne som er på range til å eksplodere fordi jeg er trøtt. Jeg vurdere å få litt søvn før jeg skal avgårde til graduation parties, hvor jeg skal prøve å skvise inn tre forskjellige fester på en dag.

Den lille farmer plassen ingen har hørt om, Martinsburg, har vært my hometown under utvekslingsåret mitt. Når jeg først kom hit var jeg veldig skuffet over plassen jeg endte opp i, for alt en by-jente som meg kunne se var åker, kuer og mer åker. Og la oss ikke glemme lukten! Jeg hadde det litt vanskelig med å tilpasse meg en tilværelse vekke fra bylivet og mangelen på alle fordelene som kommer ved å bo i en by. Det har uten tvil vært tider hvor jeg har ønsket meg langt vekk fra denne plassen og tider hvor jeg faktisk har savnet offentlig transport. Men selv om jeg aldri kunne bosatt meg på et så liten sted for resten av livet, har jeg hatt en veldig fin tid her. Nå som jeg har bodd her såpass lenge er ikke Martinsburg bare åkre og kuer, det er hjemmet til mange fantastiske mennesker, stedet hvor jeg graduated fra high school, spilte basketball, hadde campfires, møtte venner for resten av livet and so on. Mange minner jeg ikke vil være foruten har funnet sted her! Jeg vet ikke om jeg kan få sagt det nok, men det er ikke stedet du havner som er det viktigste for å gjøre utvekslingsåret ditt bra, det er hva du gjør ut av det og hvem du gjør det sammen med!

Graduation var AMAZING! Solen skinte, det var varmt (men ikke for varmt) og humøret til alle sammen var på topp. Det å være med på en amerikansk graduation er noe kommende utvekslingsstudenter virkelig bør se frem til. Graduation in real life = akkurat som på film.

Før selve sermonien startet, møtte alle seniorene opp bak the bleachers for å ta bilder med hverandre og roe nervene før vi skulle gå ut foran alle sammen og sette oss ned. Med musikken på full guffe og alle lærere, familie og venner stående var det tid for å gå ut på fotballbanen. Jeg gikk sammen med Marissa og begge to kunne krysse av første punkt på listen når vi fant stolene våre: 1. "Don't fall when walking across the football field". Neste steg i programmet var the pledge of allegiance, the star-spangled banner og taler. Etter at det var gjennomført var det endelig tid for utdelingen av diploma. Jeg satt på en av de bakerste radene så når alle sammen foran meg klarte å gå over scenen uten å falle, var nervene på sitt værste. MEN både jeg og resten av seniorene klarte å gå over scenen uten å falle, så mitt siste punkt på listen kunne krysses av, og jeg var lykkelig! Flytting av tassel fra venstre til høyre, kasting av hatter opp i luften, og vi var offisielt ferdig med high school! 









Graduation er på fredag, og da skal jeg bruke dette:

Jeg gleder meg kjempemye til å få oppleve en amerikansk graduation som de fleste må nøye seg med å se på film. Antrekket, sermonien og det å kase hattene opp i luften når vi har graduated? Jeg ser virkelig frem til den dagen, men jeg har en stor frykt for at jeg skal være den som faller, haha. I dag hadde vi vår siste graduation practice innendørs etterfulgt av en award ceremony foran hele skolen. De delte ut scholarships til de elevene som har gjort det best i løpet av de fire årene på high school, og to av mine nærmeste venner her i USA fikk fem scholarships hver! Den aller siste graduation practice blir i morgen tidlig, og siden det er stor sjanse for fint vær på fredag (krysser fingre og tær) skal vi ha graduation practice utendørs i håp om å kunne være ute på fredag. På fredag får jeg endelig gjennomføre det jeg har drømt om i mange år!

Cedar Point, en amusement park i Ohio, var utrolig gøy. Sammen med halvparten av Central's senior class dro vi fra skolen klokken fem om morgenen på fredag, og ankom parken klokken 11. Fra det øyeblikket vi ankom parken helt til vi måtte dra tilbake, dro vi på noen av de sykeste roller coasters jeg noen gang har vært på. Jeg har ikke opplevd noe lignende. Jeg skal ærlig innrømme at noen av dem skremte livet av meg, men fy søren så gøy det var! Uheldigvis var ikke temperaturen helt på vår side så det var litt kjølig de første timene. Det gjorde egentlig ikke så mye for meg siden jeg hadde jeans på, men resten av gruppen hadde på seg shorts. Jeg valgte å heller ta med meg shorts i tilfelle været skulle bli bedre, for jeg sjekket selvfølgelig værmeldingen, haha. Bussturen hjem fra Cedar Point var rett og slett forferdelig. Noe av det værste jeg har vært med på! Bussen hadde problemer med the air conditioning system, så høy fuktighet ute (i Pennsylvania) og en full buss er ikke en god kombinasjon. I tillegg var alle sammen utslitt, men ingen fikk sove, så når vi kom tilbake til skolen halv tre om natten var alle sammen lykkelig!

Jeg er så utrolig takknemlig for at skolen jeg går på arrangerer slike turer for seniorene! Takke være Central High har jeg fått oppleve NYC, Washington D.C og Cedar Point. Jeg føler Cedar Point var en bra avslutning på skoleåret før det er klart for graduation og avskjed.. Jeg blir gal av å tenke på at fredag 3. juni blir siste gang jeg ser flesteparten av de jeg har hatt klasser sammen med det siste året... Siste gang jeg ser dem før det er tid for reunions mange år frem i tid!